Reiselivet i Norge

Reiselivet er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivet har tradisjonelt sett i liten grad vært en integrert del av myndighetenes nærings- og eksportpolitikk, hvor rammebetingelser og de offentlige virkemidlene ikke er godt nok tilpasset strukturen i reiselivsnæringen. Vi er en næring med små marginer som opererer i et land med et høyt pris- og kostnadsnivå og som konkurrerer i et internasjonalt marked. 

Lønnsomhet er et viktig tema i reiselivet. Mens enkelte regioner og destinasjoner har god tilgang på besøkende, opplever andre destinasjoner og reiselivsprodukter lavt belegg og små marginer.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv og sysselsatte i 2019 ifølge SSBs satellittregnskap 182.900 årsverk. Dette utgjør 7,4 prosent av samlet antall årsverk. Samlet turistkonsum i Norge var 194,3 milliarder kroner i 2019, hvorav 59,4 milliarder kommer fra utenlandske besøkende.  Legger vi til ringvirkningene av reiselivet anslår vi at disse ligger på omtrent samme nivå som det samlede turistkonsumet og i antall årsverk. 

Korona-pandemien medførte et betydelig kutt i reiseaktivitetene. Dette førte ifølge SSB til at samlet turistkonsum i 2021 ble redusert til 147,821 milliarder kroner og antall årsverk i reise-livet ble redusert til 162.000. 

Tallgrunnlaget fra SSB er ikke klart for 2024, men de fleste reiselivsbedriftene er nå tilbake på minimum 2019 nivå i forhold til både omsetning og antall ansatte. Selv om tilgangen på kompetent arbeidskraft har vært en utfordring.

Ansatte i reiselivsnæringen bidrar i et normalår ifølge NHO Reiseliv med om lag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.