Reiselivet har tradisjonelt sett i liten grad vært en integrert del av myndighetenes nærings- og eksportpolitikk, hvor rammebetingelser og de offentlige virkemidlene ikke er godt nok tilpasset strukturen i reiselivsnæringen. Vi er en næring med små marginer som opererer i et land med et høyt pris- og kostnadsnivå og som konkurrerer i et internasjonalt marked.
Lønnsomhet er et viktig tema i reiselivet. Mens enkelte regioner og destinasjoner har god tilgang på besøkende, opplever andre destinasjoner og reiselivsprodukter lavt belegg og små marginer.
Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv og sysselsatte i 2019 ifølge SSBs satellittregnskap 182.900 årsverk. Dette utgjør 7,4 prosent av samlet antall årsverk. Samlet turistkonsum i Norge var 194,3 milliarder kroner i 2019, hvorav 59,4 milliarder kommer fra utenlandske besøkende. Legger vi til ringvirkningene av reiselivet anslår vi at disse ligger på omtrent samme nivå som det samlede turistkonsumet og i antall årsverk.
Korona-pandemien medførte et betydelig kutt i reiseaktivitetene. Dette førte ifølge SSB til at samlet turistkonsum i 2021 ble redusert til 147,821 milliarder kroner og antall årsverk i reise-livet ble redusert til 162.000.
Tallgrunnlaget fra SSB er ikke klart for 2024, men de fleste reiselivsbedriftene er nå tilbake på minimum 2019 nivå i forhold til både omsetning og antall ansatte. Selv om tilgangen på kompetent arbeidskraft har vært en utfordring.
Ansatte i reiselivsnæringen bidrar i et normalår ifølge NHO Reiseliv med om lag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.